Ja folkens, historiens første Tour de Nordkyn er over, og mange stolte mennesker kan nå si til seg selv, jeg var med. Jeg bidro, og jeg klarte mer enn jeg trodde på forhånd.
Sånn er det med sykling. Alltid tungt, men fart og distanse øker, jo mer en trener.
Ingen plass i verden er man mer avkoblet og nedstresset en når man sykler. Og så snill når man kommer hjem :-)
Gi folket sykkel på blå resept.
Tenk deg en tidlig morgen, eller sen kveld i midnattssol på Nordkyn for den del. Du pakker litt energi i baklomma, fyller opp ei flaske eller to og ruller ut med din nyjusterte sykkel. Helt stille på havet. Endene og ærfuglene gasser nede i fjæra og når du kommer litt ut av bygda hører du heiloen som synger til deg. En fisker rusler fra bilen og oppover elva. Du hilser, og han vinker tilbake. Pulsen ligger jevnt godt over hvilepuls, men du føler du er på hvilepuls allikevel. Tenker ikke en eneste tanke om ting som burde vært gjort eller som aldri ble gjort.
En rein beiter ved veien og en ny fjord dukker opp. Sjølufta smeller i nesen på deg så du blir nesten litt andektig der du sitter. En fiskebåt kommer inn med god last og en gjeng fisketurister går smilende ombord i sin utleiebåt. Du sykler forbi en terrasse og et eldre par hilser med kaffekoppen mens du tenker, at de har det jaggu fint, de også.
Å endelig få sykle mellom bygdene her hjemme har overbevist meg om at Tour de Nordkyn kommer til å bli gjentatt i fremtiden.
Vi har så fantastisk natur å by på her på øya, at enhver feriegjest som kommer til Nordkyn på ferie, må få seg en sykkeltur. Det er ditt ansvar som beboer å gi din gjest den gaven, og ditt ansvar å dra en kompis eller venninne ut på en slik tur som beskrevet ovenfor. Den turen finnes der, hver eneste fine vår, sommer eller høstdag.
Jeg takker med dette alle som har deltatt, enten som syklist, sponsor eller medhjelper på annet hvis. Dere vet godt hvem dere er.
Kos dere med bildene og velkommen tilbake.
Med vennlig hilsen
Frank